Hvorfor gjesper vi?
Gjesper du nå? Kanskje trenger du å kjøle ned hjernen, har sovet lite, eller er veldig empatisk?
Alle gjesper. Ingen vet helt sikkert hvorfor vi gjør det.
Det finnes flere ulike teorier om hvorfor vi gjesper. Tidligere ble det antatt at vi gjesper for å ta inn mer oksygen og skille ut mer karbondioksid. Denne teorien har i stor grad blitt tilbakevist, etter at studier har vist at å puste inn mer oksygen ikke reduserer gjesping.
Kjøler ned hjernen
Den teorien som får mest vitenskaplig støtte, er at gjesping bidrar til å regulere hjernetemperaturen - og dermed er en måte å fremme årvåkenhet på. Det er tre ting som påvirker hjernens temperatur: Hvor raskt blodet strømmer til hjernen, temperaturen på blodet som strømmer til hjernen og hvor mye varme hjernen produserer.
Når vi gjesper, inhalerer vi dypt, tøyer kjeven og puster ut og lukker kjeven raskt. Den kraftfulle åpningen av kjeven skaper et trykk som presser blod ut av hjernen, samtidig som det øker hastigheten på blodet som strømmer inn i hjernen. I tillegg vil den dype inhalasjonen av kjølig luft under gjespingen redusere temperaturen på blodet som flyter til hjernen.
Teorien har blitt testet på rotter, og resultatene gir støtte til teorien. Hjernen styrer dette som en air conditioner som aktiveres når rommet blir for varmt, og det kjøligere blodet som da strømmer til hjernen, bidrar til å normalisere hjernetemperaturen. Slike temperaturendringer er også vist hos mennesker.
Gjesper ikke mer når det er varmt ute
Vi gjesper ikke mer når det er varmt ute, ettersom det kan øke temperaturen i hjernen. Vi gjesper altså mindre når det er veldig varmt eller kaldt ute. Dette er fordi varm luft ikke bidrar til kjøling, og når det allerede er kaldt i lufta har vi mindre behov for å kjøle ned hjernen. En studie fant at gjesping er mer sannsynlig ved temperaturer på rundt 20 grader - en temperatur som antydes å være ideell for kjøling av blodet og hjernen.
Vi gjesper når vi er trøtte, fordi hjernen da setter ned tempoet, eller når vi kjeder oss - fordi hjernen ikke blir stimulert. I begge tilfeller kan gjesping bidra til at temperaturen i hjernen går ned. En annen grunn til at vi gjesper, er at kroppen forsøker å vekke seg selv. Bevegelsen tøyer lunger og lungevev og lar kroppen stramme muskler og ledd. Vi gjesper ofte like før vi skal legge oss, og like etter at vi har stått opp.
Vi gjesper oftere når vi har sovet lite, er trøtte, eller gjør noe kjedelig, men vi kan også begynne å gjespe når vi er årvåkne. Flere studier viser at dyr gjerne gjesper når de er nervøse, eller rett etter en stressende opplevelse. Med andre ord er gjesping langt mer komplekst enn det kanskje virker.
