Kan du reise?
REISENDE MED MEDISINSKE PROBLEMER, HVILKE HENSYN MÅ MAN TA?
HJERTESYKDOM
Hjertesykdom er hyppigste årsak til behov for medisinsk hjelp under reise.
Man må vurdere risiko versus livskvalitet. Om man får brystsmerter eller tung pust ved små anstrengelser kan disse symptomene oppstå under flyreiser, fordi oksygentrykket i flyet tilsvarer ca 2500 meter over havet. Det skal likevel bemerkes at det bare er ett hjertedødsfall per tre millioner flyreiser.
Man bør ha livsviktige medisiner i håndbagasjen. Saltfattig mat og ekstra oksygentilførsel på flyet kan bestilles ett døgn i forveien.
LUNGESYKDOMMER
Om man blir tungpusten i hvile eller ved små anstrengelser kan det være farlig å fly, eller å reise i områder som ligger høyere enn 2500 meter over havet. Influensa er et helårsproblem i tropene, lungesyke bør derfor sørge for gyldig influensavaksine uansett når på året de reiser. Ved reiser på sommeren bør man få den sist oppdaterte influensavaksinen, såkalt "influensavaksine til den sørlige halvkule". Influensa- og pneumokokkvaksine anbefales for personer med kronisk hjerte- eller lungesykdom, eller diabetes, samt alle personer over 65 år.
DIABETES
Uregelmessige måltider, uvant mat, tidsforskyvning, forandring i fysisk aktivitet og infeksjoner fører til endret insulinbehov.
Man må ha med seg det man trenger av medisiner, sprøyter og måleutstyr, samt sukkerbiter for hele oppholdet. Insulin kan oppbevares i romtemperatur. Dersom man har en vanskelig regulerbar diabetes bør reiselederen informeres om det. Vedrørende tidsforskyvning: Tabletter taes til vanlig klokkeslett, lokal tid. Insulindosen må korrigeres om det er mer enn 5 timers tidsforskyvning.
Insulin kan oppbevares ved romtemperatur (<30°C) i opptil 6 uker.
BLODPROPPSTENDENS
Folk som tidligere har hatt venøs blodpropp bør ha med seg lavmolekylært heparin (Fragmin 2500-5000 ie) til å sette under huden på seg selv før lange flyreiser, om de ikke står på permanent antikoagulasjon. Likeledes folk som har gjennomgått brudd eller større kirurgiske inngrep i løpet av de siste seks ukene. Vi gir ikke rutinemessig fragmin til alle gravide, eller alle over en viss alder. Noen mennesker har såkalt APC-resistens (Faktor V Leiden mutasjon), de fleste i den milde, heterozygote formen. De heterozygote skal bare ha Fragmin om de har hatt blodpropp tidligere. Ved de mer alvorlige koagulasjonsforstyrrelsene: homozygot Leyden-mutasjon, samt Protein C-,protein S- og antithromib III- mangel anbefales Fragmin forbyggende.
Uansett skal alle anbefales de generelle forholdsreglene mot blodpropp på fly: drikke rikelig vann og juice og bevege seg så ofte man kan. Elastiske strømper kan også forebygge blodpropp. Acetylsalicylsyre (Aspirin, Dispril, Albyl) kan ikke erstatte Fragmin der det er indikasjon for antikoagulasjon (høy risiko). Aerospace Medical Association anbefaler å overveie aspirin ved moderat risiko (Michael Bagshaw: Traveller's Thrombosis: A Review of Deep Vein Thrombosis Associated with Travel. Space, and Environmental Medicine Vol. 72, No. 9, September 2001, pp. 848-851), når ingen kontraindikasjoner foreligger, men acetylsalicylsyrens plass i denne sammenhengen er ikke avklart.
REISENDE MED PSYKISKE PROBLEMER
Alvorlige psykiske problemer blir sjelden bedre av langtidsopphold i utlandet, heller verre. Det samme gjelder alkoholproblemer. På den annen side kan feriereiser ha en betydelig mentalhygienisk gevinst, og er en viktig del av moderne menneskers livsutfoldelse. Dette må veies opp mot den psykiske belastningen en reise kan være.
HIVPOSITIVE REISENDE
Noen land har restriksjoner mot arbeidstillatelse og langtidsopphold for hivpositive, og krever negativ hivtest, se www.hivtravel.org.
Reisemedisinsk sett kan hivpositive med normalt immunforsvar reise som andre. Vanlige infeksjoner (mave-, tarm- og luftveisinfeksjoner) får ofte et mer alvorlig forløp hos hivpositive med begynnende nedsatt immunforsvar enn hos friske, uten at de har fått diagnosen AIDS. Antallet mulige opportunistiske infeksjoner er mye større i tropene enn i Norge. Man tror at økt eksposisjon for sykdomsfremkallende mikrober fremskynder utviklingen av immunsvikt. Det er noe uklart om reiseforsikringen gjelder dersom det er stor risiko for at man må innlegges under reisen på grunn av tilstander som kan relateres til immunsvikten. Det sikreste er å få klarert dette med forsikringsselskapet på forhånd.
Vaksinerer kanskje enda viktigere for hivpositive enn andre. I tillegg til difteri-, stivkrampe-, polio- og hepatitt A-vaksine anbefales influensa-og pneumokokkvaksine. Tyfoidvaksine (Typhim Vi® eller Typherix®, som ikke inneholder levende smitte) må overveies.
De fleste levende vaksiner (BCG, levende tyfoid- og poliovaksine og vaksine mot gulfeber) skal ikke gis til hivpositive, men de kan få vaksine mot meslinger og røde hunder.
Det påhviler hivpositive et stort ansvar for å ikke spre sykdommen videre. Dessverre er det en del hivpositive som ikke bryr seg om dette ved utenlandsreiser.
GAMLE OG ELDRE PÅ REISE
Gamle skal ha de samme vaksinene som unge, men mange av dem har ikke fått barnevaksinene, og må ha to doser av difteri-, stivkrampe- og poliovaksine før avreise, og en dose et år senere.
Malaria har mye høyere dødelighet hos gamle enn hos unge.
Gamle mennesker har mye mindre å gå på enn unge når det gjelder væske- og elektrolyttbalansen og har dårligere nyrefunksjon. De som bruker vanndrivende midler har lite vann å miste. En kraftig diaré kan derfor være farlig, og mat-, vann- og håndhygiene blir ekstra viktig. Høy alder er også en tilleggsindikasjon for å ta Dukoral for å redusere risikoen for turistdiaré.
Det er økt risiko for blodpropp ved lange flyreiser.
Gamle har nedsatt svettekapasitet, og dermed økt risiko for heteslag.
I tillegg kommer eventuelle sykdommer, som hjertesykdom, lungesykdom og diabetes. Ved høy temperatur øker normalt hjertets minuttvolum, og det kan være et problem ved hjertesvikt.
Det er viktig at alle som skal reise har gyldig reiseforsikring for den type og varighet av reise man skal ut på. Reiseforsikringen gjelder ikke om det kan dokumenteres at det har vært uforsvarlig å reise, det vil si om det var mer enn 5O% risiko for at en kjent sykdom ville gjøre seg gjeldende under reisen, om det ikke er gjort spesiell avtale med forsikringsselskapet.
For nærmere opplysninger om reiseforsikring henvises til hjemmesiden til Europeiske Reiseforsikring.
Flyforbud praktiseres ulikt av flyselskapene, vanligvis en uke etter større operasjoner og to uker etter hjerteinfarkt. Etter hjerneslag anbefales det å ikke reise med fly før etter 7-10 dager. Personer som har hatt hjerneslag bør ikke reise med fly uten ledsager, da de ofte kan bli uklare.
ANDRE PASIENTGRUPPER
Hjerte- og nyretransplanterte (de har nedsatt infeksjonsforsvar, og det er farlig for dem å få diaré, da det kan nedsette effekten av livnødvendige medisiner) Disse bør få resept på antibiotika (Ciproxin 500 mg x 2 i tre dager), som de kan ta om de får akutt diaré, og de bør i utgangspunktet få Dukoral.
Systemisk lupus: sykdommen forverres av sollys, og det er livsfarlig å ta Lariam om de bruker høy dose av klorokin (Ercoquin) mot sin lupus.
Epilepsi. Det er viktig at reisefølge informeres. Epileptikere skal ikke prøve å bestige Kilimanjaro.
Psoriasis kan forverres om man bruker klorokin.
Folk med Porfyri (en sjelden stoffskiftesykdom) skal ikke ha klorokin.
De som har Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom bør ha med seg antibiotika, Ciproxin 500 mg x 2 i tre dager, i tilfelle diaré, og de bør tilbys Dukoral.
Personer som har fjernet milten kan få alle skags vaksiner, og i tillegg til de vanlige reisevaksinene bør de ha vaksine mot pneumokokker. Om de skal til Afrika: meningokokk ACWY. Tyfoidvaksine er også aktuelt. Det er spesielt viktig at de som mangler milt får malariamedisin om de skal til et område med risiko for malaria.
Det ville være umulig å lage en liste over alle medisinske problemer man må ta hensyn til under reiser. Generelt må man si at man må ta kontakt med sin egen lege, eller for eksempel Reiseklinikken, om man har en alvorlig sykdom og skal ut å reise.
REGELVERK FOR Å MEDBRINGE LEGEMIDLER TIL UTLANDET
Ved reiser innen EU/EØS kan man ha med seg et rimelig kvantum av medisiner til eget forbruk, maksimum for ett år. Når det gjelder sterke smertestillende medisiner og sovemedisiner (A og B-preparater) kan man bare ha med seg et kvantum som svarer til en måneds forbruk, og innen Schengenområdet man må ha med en såkalt Schengen-attest. Denne attesten kan utstedes av alle norske apotek, til alle som har bosted i Norge. Det er ikke nødvendig med underskrift og stempel fra lege. Attesten utstedes mot gebyr. For nærmere opplysninger om dette henvises til Legemiddelverkets hjemmeside, hvor det også står en liste over hvilke preparater dette gjelder. Man må ha en attest for hvert legemiddel. For ordinære legemidler (blodtrykksmedisin, astmamedisin osv.) er det ingen spesielle formaliteter. Alle legemidler skal medbringes i originalpakning. Jeg pleier alltid å forskrive de internajonalt kjente originalpreparatene i stedet for "norske" synonympreparater, når jeg forskriver medisiner som skal bringes til utlandet, så det skal være lettere for tollere å finne dem på sine lister.
Når det gjelder land utenfor EU/EØS kan man ha med seg ordinære legemidler for tre måneders forbruk. Slike medisiner, men ikke A- og B-preparater, er det også lovlig å sende med post i en rimelig mengde for tre måneders forbruk. Norske forskrifter sier at når det gjelder narkotika det kreves innførsels- og utførselstillatelse for kan man med fremlagt legeerklæring eller originalresept ta med seg for inntil en ukes forbruk. Når det gjelder andre narkotika: en rimelig mengde til høyst en måneds forbruk.
